Vilnius

Særs vanskelig å skrive om ting man har opplevd etter man faktisk ikke lenger er på reise.. Vil ut igjen, men samtidig bare komme i gang med livet her. Jobba i dag, og har i hvert fall fredag, mandag og tirsdag lina opp. Og det er bra, for penger har jeg svært lite av, og selv om man har flytta hjem igjen, kommer man seg ikke unna det faktum at penger trenger man. For eksempel om man vil kjøpe seg en netbook til å ha med på reise slik at man ikke trenger oppdatere ved reisens slutt, men heller underveis. Har også mange prosjekter for mitt formgivningsliv som vil kunne trenge finansiell opprystning. Men mest lyst på netbook… Man kan si hva man vil om møting av vegger og dype daler, men litt retail therapy har ingen tatt større skade av.

VILNIUS, EUROPAS KULTURHOVEDSTAD 2009

Første hele dag hadde jeg en liten smell på morgenkvisten, men Kiddo handla helhetlig frokost og med så mye godt i magen kan man ikke annet enn å føle seg bedre. Hadde et flott kart over byen, som jeg dessverre har gitt videre til en med-eventyrer for å spare miljøet for unødvendig papirbruk, hvor alle de viktigste sightsene var klart merka av. Når vi fikk det pakta vi at vi skulle innom alle stedene på bildet, sånn av vi kunne dra tilfredstilte fra byen med visshet om at det som folk kanskje kunne spørre oss om vi hadde fått med oss, hadde vi faktisk sett.. Kynisk? Mhm, men med det førsteinntrykket, we can’t be blamed!

Dagen ble helt perfekt! Snødde en del, og været kunne vært bedre (våt snø, mmm!) Utrolig low-key sightseeing som egentlig bare bestod i slentring rundt i byen, hvor vi da tilfeldigvis gikk innom/forbi berømte steder. Utrolig mange kirker og religiøse bygg i Vilnius. Den som gjorde størst inntrykk, kanskje ikke helt overraskende, var Vilnius Domkirke. Et utrolig nydelig kirkebygg, majestetisk og flott, med en helt egen ro over seg. Gikk etter dette opp til Gedeminas Tårn hvor vi fikk utsikt over hele byen, og talte hele 20 kirkespir!

Hengelåser på en av broene som leder over til Uzupis fra Vilnius. Her kommer nygifte par med sin graverte hengelås. Den er en stadfestelse på bryllupsløftene, og nøklene til låsen kastes i elven.

Stedet i byen som nok gjorde størst inntrykk var bydelen Uzupis (Uzupio) som, ikke helt ulikt Christiania, er en selverklært stat inni landet. Hovedsakelig kunstnersjeler og andre fritenkere har bosatt seg her, og her finnes mange galleri, atelier, og små kafeer. Midt i sentrum står byens skytsengel, en trompetblåsende engel. I en av gatene ut fra hovedtorget finner man også statens konstitusjon. Man skal lete lenge for å finne mer virkelighetsnære leveregler.

# 4. Everyone has a right to make mistakes.

# 24. Everyone has the right to understand nothing.