Riga

Må lære meg å ikkje blogge rett inn på blogspot! Det går sjelden bra! Men: Godt eg skreiv så mye dagbok i Riga, for sjøl om det faktisk e mindre enn ei uke siden eg kom hjem, kjennes det veldig mye lengre.

Kom fram i Riga lettere desorientert. Drog fra Vilnius ette å ha hatt ein dag der, og det va lyst. Kom fram i Riga, mørkt og visste ikkje heilt kor me sko. Fant ikkje gaten te hostellet på kartet, men et ungt loved-up par (de va veldig søte) fra Tyskland hadde nytt og bedre kart i reiseboken sin så me fikk låne. Di sku dessverre ikkje bo på vårt hostel. Fant fram, kom oss te rette på hostellet, og godt inntrykk. Store senger, og ingen problem å dele med 7 andre. Kom oss ut i Rigas gater på jakt ette middag. Med reising og sighseeing som fylte dagene blei det ein del sporadisk spising, og når me plutselig kom på det va tiiimesvis siden me spiste sist blei me plutselig utrolig mye mer sultne, og dette fyra opp viljen te å finne någe godt, billig, og NÅ! Endte opp på et sted som hette John Lemon. Lonely Planet seie dette : a great spot for noshing any time, som e heilt sant. Koselige booths, gode drinker, heilt grei mat, relativt billig og utrolig koselig betjening. Hu som serverte oss minna heilt sinsykt på Ida, og det gjor meg glad.

Dagen me hadde ”satt av te å ta for oss Riga” stod me opp seint, og hadde ennå seinere frokost/lunsj, men det va utrolig deilig! Gikk te et sted som hette ”Double Coffee Bistro” som e ein kjede som finnes både i Latvia og Litauen. Lite som sitte igjen av sightsene egentlig, men virke som utrolig flott by å reise me ein vennegruppe. Savna jentene mine ekstra masse her. Middag spiste me på ein av de überlaviske Lido restaurantene. Selvfornynings restauranter som servere masse hearty mat: kjøtt og poteter. De som jobba der va kledd opp i ”tradisjonell” latvisk get-up og såg ut te å ver lika begeistra for det som andre folk e for det å gå te tannlegen. Fikk vår kvote, og vell så det, av latvisk musikk, i ein fin medley som gikk på repeat. Egentlig ganske deilig å dra derfra!

Tebake på hostellet går eg for sosialisere, og sette meg i sofaen. Ser bort på dataen og der sitte ingen ringere enn Jacob fra Vilnius! Utrolig kjekt å se han igjen, og hadde fortsatt masse å snakke om. Blei og joina av ein gjeng nederlandske gutter. Ein av nevnte han hadde vært på Oljeuseet (dette ette å ha exchanged pleasantries som kor du e fra, aah, ok, ingen anelse kor det e, etc.) har eg funne ut at min elsk for Oljemuseet kan ikkje styre seg. Hoppa opp, sveiva med armene og når ein eller aen DUST presterte å sei ”Hæ..? Ka i huleste har man i et muesum om olje?” greide eg ikkje la være å sei ”don’t be so RIDICULUS!” någe eg tror kanskje ikkje han tok heilt greit. Så mulig en ting eg må jobbe me, men inntil videre e eg voldsomt gla i min infatuation med oljen. Blei te slutt sittende oppe me Jacob og ein av nederlenderne (usikker på navnet.. Hadde RAR stavemåte..) og det va utrolig deilig å snakke om banale ting uten å måtte sensurere heile tiden.

Siste dag kjente eg det begynte nærme seg ”Bare Mari” tid ette så mye intimisering med folk rundt heile tiden, så bestemte meg for å gå ein lang tur aleine. Planen va å finne et område som va tidligere lastehavn for båter som nå va gjort om te et kunstnerkvartal. Endte opp me å gå ett par timer kver vei, og når eg fant det va det ikkje så spektakulært, for det meste va stengt.. Men deilig deilig med tid for meg sjøl, og tid te å sette pris på ka som va rundt meg. Sang for meg sjøl og tok litt bilder av ting som fikk meg te å smile.

Traff Kiddo og Jacob te middag som me spiste på et koreansk sted anbefalt av Jacob. God mat, og fyste gang på turen spiste eg dessert (frityrsteikte bananer.. Egentlig ikkje så voldsomt gode, men dessert allikevel!). Drog te flyplassen ette middag med vanlig rutebuss, og her kan man ikkje kjøpe billett av sjåføren nei! Der e ei dame som har designated sete i bussen som man går å kjøpe billett av. Hefty buisness! Jacob va paranoid for at me kanskje hadde tatt feil buss, men det gikk veldig bra, og me kom oss trygt fram. Jacob hadde kjøpt mascaprpone ost som ikkje va lagt oppi den innsjekka bagasjen, så når me gikk gjennom sikkerhetskontrollen ville de ta den fra han. Men han sloss med nebb og klør og bestemte seg for å prøve å sjekke det inn som enslig gjenstand. Veide ikkje mer enn 1 kg, så kunne derfor ikkje sende som eget kolli (sjokk sjokk) men fikk lov å legge den i snille latviske mannen bak sin bagasje. Heile flyturen va det fretting om at osten sku eksplodere i baggen te denne snille mannen og at det ville vær mascarpone over alt. Dette skjedde selvfølgelig (heldigvis!!) ikkje, og han fikk osten tebake i god behold. Sjøl om der va ost-stress e det lenge siden eg har fnist så mye på ein flytur. Kiddo virka ikkje videre imponert, så han satt å hørte på musikk, mens Jacob og meg snakka om alt og ingenting. Dette syns damene i raden fram og vesiden av va uhyre spennende så de kunne ikkje dy seg te å kikke bak og høre på. Hm. Kjente eg va på Osloflyet…

Vell framme i Oslo drog eg te Ellen, og det va heilt utrolig kjempe flott å se hu. Brukte dagen ettepå på å se skolen hennes, handle litt praktisk, og super middag, og så va det Stavangerbound. Nå begynner vi!